Med vennlighet og varme kommer du lengst

Linda Mittet • des. 14, 2021

Hva kan vi lære av fortellingen om Nordavinden og sola?

I Esops fabelsamling kan vi lese fortellingen om Nordavinden og sola som kranglet om hvem som var sterkest. Denne korte versjonen finnes på Wikipedia: 


Nordavinden og sola kranglet om hvem av dem som var sterkest. Da kom det en mann gående med en varm frakk på seg. De ble enige om at den som først kunne få mannen til å ta av seg frakken, skulle være sterkere enn den andre. Så blåste nordavinden alt han klarte, men jo mer han blåste, jo tettere trakk mannen frakken rundt seg, og til slutt ga nordavinden opp. Da skinte sola fram så godt og varmt, og med en gang tok mannen av seg frakken. Da måtte nordavinden innrømme at sola var den sterkeste av dem. 


Denne lille fabelen viser oss at med vennlighet og varme kan det oppnås mer enn med krefter og styrke. Tar vi med oss eksempelet over i arbeidslivet gir det et godt bilde på hvordan det er mulig å løse de fleste utfordringer på en god måte. 


Å gå inn i en konflikt med vennlighet og varme, vil være en god tilnærming av flere grunner. For det første vil det ha en avvæpnende effekt. Det å være oppriktig interessert i å se saken fra partenes ulike ståsted, det å ville alle parter vel, gjør noe med klimaet. Det ufarliggjør selve konflikten og det normaliserer det å ha ulike syn på en sak. 


For det andre vil en prosess gjennomført med vennlighet og varme kunne legge grunnlag for et bedre samarbeidsklima i etterkant av konflikten. 


Det er ikke bare i konflikter det er en fordel å ha denne tilnærmingen. De fleste setter pris å bli møtt med medmenneskelighet, forståelse og empati i den daglige samhandlingen med andre mennesker. 


Å gå inn i alle oppgaver med vennlighet og oppriktig interesse for andre mennesker vil gjøre noe med kulturen og menneskene som jobber på en arbeidsplass. Det koster ingenting, og kan gjøres av alle. Start i dag og du vil raskt se endringer.


Av Linda Mittet 19 Jun, 2022
Finn ut hva som er deres interesser, evner og talenter, hva de ønsker å jobbe med og på hvilket område de ønsker å videreutvikle seg. Plasser dem i en egnet rolle med oppgaver som matcher best mulig.
Av Linda Mittet 13 May, 2022
 Først og fremst er det nødvendig å kjenne alle fakta for å kunne ta best mulige beslutninger. Jo mer relevant informasjon som er tilgjengelig, desto større er sjansen for å ta en god og riktig beslutning.
Av Linda Mittet 19 Apr, 2022
D e folka som kan identifisere seg med bedriftens DNA, som forstår hva som er bedriftens identitet og som har de rette holdningene, kan gjøre en stor forskjell. 
Av Linda Mittet 15 Mar, 2022
D e som leder ut fra sannheten har en fordel. De blir i stand til å ta bedre valg - som bringer dem nærmere målet.
Av Linda Mittet 14 Feb, 2022
S om bedriftsleder, har du tenkt over hvilke muligheter du har til å oppnå de resultatene du ønsker deg? 
Av Linda Mittet 18 Jan, 2022
E n ledelse som skaper psykologisk trygghet blant de ansatte, er med på å bringe fram en god sikkerhetskultur som gjør en bedrift mindre sårbar og mindre utsatt for risiko.
Av Linda Mittet 12 Nov, 2021
Som øverste leder, er du klar over hvilke forbedringsmuligheter som finnes i bedriften din?
Av Torbjørn Z. Bergen 28 Jul, 2021
I artikkelen «Hvem velger hvem i ansettelsesprosesser» publisert den 17.03.21 i Ledernytt, skriver Frode Dale blant annet at «Innen rekrutteringsområdet finns det nærmest et hav av myter, antagelser og ikke minst misforståelser». I dette tilfellet kan antagelsen være at de som ikke aktivt søker ny jobb, fungerer bra der de er og er mer attraktive sammenlignet med aktive jobbsøkere. De som ikke aktivt søker ny jobb kan både trives godt og fungere godt i jobben de har. Det er ikke dermed sagt at de vil fungere eller trives like godt i en annen jobb. Det kan også være at de kvier seg for å gå gjennom en søkeprosess og de endringer et jobbytte medfører og at de derfor velger å bli der de er. Hva med de som tenker annerledes og velger å søke ny jobb? Det kan være mange grunner til at de velger en endring. De kan for eksempel ha blitt mer bevisst på hva de ønsker seg jobbmessig. Ved å velge blant de som er på aktiv søken etter ny jobb, velger du som arbeidsgiver en person som tar tak i egen situasjon, som er bevisst egne ønsker og behov, og som velger endring og er åpen for noe nytt, og til en viss grad ukjent. Som arbeidsgiver trenger du å få et best mulig grunnlag for å ta den viktige avgjørelsen på hvem av kandidatene som skal ansettes. Ved å være mer åpen, mindre forutinntatt og mest av alt nysgjerrig på å hvem personen er, øker sjansen for å få mye relevant informasjon om jobbsøkeren. Det er mange jobbsøkere der ute som ikke får en rettferdig sjanse til å vise hva de er god for. Ledere som lærer seg å se potensialet i mennesker og gir ansatte muligheter til å utvikle det som bor i dem, vil gi bedriften store fortrinn. Ta gjerne kontakt for å høre mer om hvordan de beste lederne bygger opp solide virksomheter med de beste folka!
Av Torbjørn Z. Bergen 28 Jul, 2021
For de som skal søke jobb gjelder det å komme gjennom nåløyet og kapre drømmejobben. Et søk på internett resulterer i mange råd og tips til for hvordan gjøre seg mest mulig interessant for arbeidsgivere. I artiklene «5 råd for en god jobbsøknad» eller «10 tips for å lykkes på jobbintervjuet» blir vi fortalt hvordan søknaden kan skrives slik at sjansen øker for å bli innkalt til intervju, eller hva er det lurt å si eller ikke si i intervjuet. Søkerne som ikke fikk jobben etter å ha vært på intervju, ønsker seg ofte råd og tilbakemeldinger på hva som kunne vært gjort eller sagt annerledes. Og det er blitt vanlig at jobbsøkerne blir fortalt hva som er grunnen til at de ikke fikk jobben. Kanskje er tilbakemeldingene ment å hjelpe jobbsøkerne til å mest mulig lik drømmekandidaten, den arbeidsgivere ser etter. Hvor hensiktsmessig er det egentlig å gi denne tilbakemeldingen? Ønsker vi ikke å se kandidatene slik de egentlig er? Vil vi virkelig at søkerne skal fremstille seg så fordelaktig som mulig, slik at de passer inn i bildet av den perfekte jobbsøker? En jobbsøker som behersker kunsten å fremstille seg selv så likt idealet som mulig, vil på et tidspunkt vise frem den personen de egentlig er. Bør vi ikke være interessert i å se kandidatene slik de egentlig er allerede ved første møte? Lykkes vi med å få frem hvordan en person tenker, hvilke verdier personen har og hvordan en person handler i bestemte situasjoner, vil det være større sjanse for å treffe riktig og finne den rette personen til stillingen. Å fortelle en jobbsøker hva som gjorde at personen ikke fikk jobben kan være lite hensiktsmessig på flere måter. Blant annet kan det være vanskelig å gi en ærlig grunn som hjelper personen videre i jobbsøkingen. Og hva om andre virksomheter har et helt annet syn på hva som er en bra kandidat? Kanskje er det bedre å gi uttrykk for at personen er god nok i seg selv uansett om søkeren passer til jobben eller ei. Det finnes sannsynligvis en annen jobb der vedkommende passer perfekt med sine personlige egenskaper og kunnskaper. Lykkes vi med å skape en atmosfære av trygghet og ærlighet, med et oppriktig ønske om en best mulig prosess, vil jobbsøkingen bli en bedre opplevelse for begge parter. Samtidig bidrar det til at jobbsøkeren tør vise alle sider av seg selv isteden for å konstruere det bildet arbeidsgiveren ønsker å se. For å kjenne igjen de rette menneskene er det nødvendig å vite hva du skal se etter hos en jobbsøker. Det er viktig å spørre de riktige spørsmålene for å avdekke hvem personen er og hvordan jobbsøkeren handler i gitte situasjoner, samt hvilke egenskaper og verdier som er viktig for personen. De virksomhetene som oppnår de beste resultatene forstår hvor viktig det er å knytte til seg de rette folka. De har lært seg å kjenne igjen disse menneskene og vet hva de skal se etter. Ta gjerne kontakt for å høre mer om hvordan de beste oppnår fremragende resultater.
Av Torbjørn Z. Bergen 25 Jul, 2021
Hva er så farlig med å være ærlig om egne opplevelser i arbeidslivet? Hvis målet er et arbeidsliv med likevekt og balanse mellom arbeidsgivere og arbeidstakere bør ikke ærlighet være et problem. Tvert imot kan det være nyttig for utviklingen i arbeidslivet generelt så lenge det som sies er reflektert og balansert og ikke består av opparbeidet eller ubearbeidet «oppgulp» slik forfatteren i ovennevnte artikkel understreker. Å være ærlig om opplevelser i arbeidslivet gir arbeidsgiver mulighet til å danne seg et bedre og mer helhetlig bilde av jobbsøkeren. Det sier noe om personens erfaringer, hvilke opplevelser personen har vært igjennom og hvordan vedkommende håndterte det. En ærlig fremstilling av opplevde arbeidsforhold, vil også påvirke referansesjekken. Referanse fra nærmeste leder vektlegges ofte tungt, men det er ikke alltid lurt å vektlegge den like mye. Hva vet lederen om den ansatte? Er lederen kompetent i sin jobb til å ta vare på de ansatte og til å drive virksomheten godt? Dersom relasjonen eller kjemien mellom leder og medarbeider er dårlig, vil lederen være i stand til å se at medarbeideren har utført en god jobb? Kanskje er det også nødvendig å gå referansepersonen nærmere etter i sømmene. Førsteamanuensis II, Ole I. Iversen fra institutt for ledelse og organisasjon i BI presenterer i sin forelesning på You tube, en oversikt over hvilke metoder som brukes i seleksjonen av kandidater ved ansettelser. Blant metodene som som har høyest validitet er kollegavurdering med en validitet på 0,49, mens referanseintervju har en validitet på 0,26. Det viser at mange av oss er lite bevisst på hvilke metoder som gir økt treffsikkerhet. Kanskje er det på tide å tenke nytt i forbindelse med ansettelser? Om målet er å finne den mest egnede kandidaten for en stiling, er det er det nødvendig å åpne opp for å se hele bildet. Ellers risikerer vi å sende den rette kandidaten på dør.
Share by: